coltringus dot com

En sporadisk blogg med betydningsløse innfall og utfall – om tilværelsens gnuff og merkverdigheter

Frihet, hoppeurin og traktorprofitt

hoppeurinKjære kvinner. Gratulerer med dagen. Det er så mange som skal takkes på denne dagen, og heldigvis blir det gjort. Derfor har jeg tenkt å takke noen som ikke takkes så mye. Selv om de er blant de fremste kvinnefrigjørerne.

Jeg snakker om Marker, Pincus, Sanger, McCormick, Rock, Chang, Djerassi, Miramontes, Rosenkranz og Colton.

Jeg går ikke god for noen av dem på det huslige plan, åtte av dem menn. For alt jeg vet var de noen ufyselige spissborgere som mente at det viktigste ved kvinnen er at hun er tyst og kjapp når hun henter øl.

Men uten dem ville «seksuell revolusjon» mest sannsynlig ha vært stikkordet for et eksperiment på Institutt for biforskning. Og 70-tallets opprør mot husmoridealet og trange kjønnsnormer like meningsfull som Don Quijotes kamp mot vindmøllen.

For hva har vært viktigst for at dagens kvinner kan kombinere utdannelse, karriere og familie? Og for at menn kan nyte gleden av kvinners nye vingespenn? Likestillingslover? At 70-tallsfeministene koblet staten inn i intimsfæren? Kjersti Ericsson og Ottar -?

At man fikk adskilt seksuiallivet fra reproduksjonen, vil jeg si. Man skal ikke være rare kultursosiologen for å skjønne at det var den definitivt avgjørende faktor.

Slik blir urin fra en drektig hoppe og profittraten for traktorer viktige saker. For det var forutsetningen for den første p-pillen. Det er selvfølgelig den og dens skapere jeg snakker om.

Men før jeg forklarer meg nærmere, vil jeg snakke om sex.

Sex er den viktigste aksen i enhver sivilisasjon. Det har alltid vært et sørgelig ståk med dette for travle patriarker. De skal vokte sine døtres og hustruers dyd, men samtidig ha et system i galskapen, slik at kåte sønner (og de selv) får seg et nyp uten at det går på liv og ære løs. Selv om man tildekker døtre og hustruer med skaut og figurskjulende kapper, og låser dem inn, er det utrygt for en patriark som er nøye på dette med ære og respekt.

Den forbannede seksualdriften er jo mer enn den strengeste kan styre. De fleste av oss har heldigvis glemtt termene som definerte prehistorien til det jeg snakker om: Bastard, uekte barn, lausunde, født utenfor ekteskapet, skam, tispe, bakgårdsabort…

Selv i moderne tid – i jazzalderen og på femtitallet – var det mye strev med sex, sies det. Ikke tro at Gatsby og Sinatra hadde det så fint, egentlig. Én sak var å smette inn i undertøyet til vettskremte piker, som balanserte på kanten av sosial skandale og spolert rykte. Man skulle også klusse med saker og ting akkurat når spenningsnivået var på sitt høyeste. Og så skulle man «passe på» som faen. Det alene har spolert mye av seksualgleden til alle tider.

markerpincusGlem musikk, poesi og roser. Sex er i bunn og grunn et spørsmål om kjemi. Så la meg introdusere første gjest på scenen: Russell Earl Marker (1902-95), en eksentrisk amerikansk professor i organisk kjemi, som i 1934 ble interessert i steroidforskning, lenge før noen koblet den til sportsprestasjoner. I steroider ekstrahert fra urinen til en drektig hoppe – her har vi det, serru! – isolerte han pregnanediol, som han så konverterte til 35 gram progesterone i 1937.

Det høres kanskje ikke så spennende ut for 99,99% av oss. Men det var et oppsiktsvekkende gjennombrudd, som avfødte hundrevis av vitenskapelige artikler. I 1944 startet han steroidproduksjon i Mexico, og ble dermed det første ledd i kjeden som ga oss p-pillen. Hans metodologi revolusjonerte fremstillingen av steroidhormoner, og åpnet døren til dagens hormonterapi. Skål for Russel Marker!

Idag kan man ha sine tanker om p-piller, og hormonterapi generelt. Men det er et faktum at p-pillens inntog ikke bare forandret seksuallivet: Det var en forutsetning for det meste som skjedde av omveltninger fra 60-tallet. Og når nye seksualmønstre først var skapt av pillen, ble det ingen mangel på alternative prevensjonsmetoder etterhvert som pillebruk ble problemtisert.

Møt så hormonforsker Gregory Goodwin Pincus (1903-67), Harvard-professor, ledende på sitt felt. I 1951 møtte han for første gang den fargerike grunnleggeren av «American birth control movement», Margaret Sanger (1879-1966), under en middag. Hun var en kontroversiell suffragist, som de sier i USA, flere ganger arrestert for å si offentlig at de hundretusener aborter som kloke koner årlig utførte i amerikanske bakgater, var «a disgrace to civilization». Hun nevnte Pincus i et kort notat til sin venn og støttespiller, biologen og filantropen Katharine Dexter McCormick (1875-1967), som satt på den romslige International Harvester-formuen. (her er traktorprofitten, ja!)

Dermed var den viktigste tråden knyttet. McCormick var aktiv suffragist fra 1909, grunnlegger av Woman’s Journal og nestleder i League of Women Voters. Hun donerte bl.a. svære summer til MIT, for sikre kvinnelige studenter en trygg plass der.

sangermccormickTo formidable kvinner, dette. Skål for Margaret Sanger og Katharine Dexter McCormick! Pincus hadde flaks som møtte dem. Når andre nektet å finansiere hans forskning, steppet Katharine Dexter McCormick inn. Hun ga så godt som alle pengene som behøvdes for å utvikle og teste pillen. Skål for den gode traktorprofitten!

Andre som var sentrale i arbeidet med å utvikle pillen, var biologen Min Chueh Chang og kjemikerne Carl Djerassi, Luis Miramontes, George Rosenkranz og Frank B. Colton.

Pincus og McCormick engasjerte Harvard-professoren John Rock, gynekolog og ekspert på infertilitet, til å lede kliniske forsøk på kvinner. Slike kunne ikke bli gjort i USA, fordi utdeling av prevensjon var ulovlig. Så de dro til Puerto Rico, siden også til Haiti og Mexico.

Det førte etter hvert til at The Food and Drug Administration (FDA) godkjente salg av pillen i 1957 – nota bene for menstruasjonsproblemer. Først i 1961 ble pillen godkjent som befruktningshindrende middel.

Så nå kan den moderne tid starte. Nå kan kvinner forlange sin rett med styrke, fordi hun kontrollerer sex, graviditet og fødsler selv. Bring on hippies, Woodstock, popalder, statens inntog i intimsfæren, samboerskap, særboerskap, bokollektiver, kvinneflertall på universiteter – you name it

I denne utviklingen var Gregory Pincus primus motor. De sosiale, kulturpolitiske og medisinske ramifikasjoner av hans oppdagelser, kan knapt overvurderes. Jeg vil påstå at Gregory Pincus vitenskapelige arbeid er blant de aller viktigste i det tyvende århundre. Skål for Gregory Pincus! For all den glede han har skapt i mitt liv, for alle tidligere tiders bekymringer han har latt meg slippe. For at han har gjort mine kvinner friere og gladere når det er godt å være fri og glad.

Hans vitenskapelige innsats var intet mindre enn å adskille seksuiallivet fra reproduksjonen. Hvis ikke det er verd en hyllest, vet ikke jeg. Han leve! Hipp! Hipp!

Den prevensjonsteknologi han utviklet, er en hovedfaktor i formingen av kvinners virkelighet idag. Kvinner kunne la utdannelse komme foran familie, uten å renonsere på seksualliv. De kan delta i yrkeslivet med kontroll over sin graviditet.

Og for oss menn: Du verden! Jeg synes ennå jeg hører min fars «Lykkegenerasjonen! Jeg ble født for tidlig!»

Del på:
  • Print
  • email
  • PDF
  • Facebook
  • Twitter
  • Digg
  • del.icio.us
  • Google Bookmarks
  • FriendFeed
  • MySpace

Relaterte artikler:

Kommentarer

Ikke vær bleik. Si hva du mener.





  • Oppdateringer på e-post

  • Dagens musikalske godbit

    The Black Saint and the Sinner Lady
    Del 2 av Mingus' mesterverk, en av de beste orkestreringer i jazzhistorien:
    02 Charles Mingus - Duet Solo Dancers.mp3

  • Kategorier

  • Stikkord

  • Recently on Last.fm

    • Add to Technorati Favorites