coltringus dot com

En sporadisk blogg med betydningsløse innfall og utfall – om tilværelsens gnuff og merkverdigheter

Min sønn millennialeren

  28. august 2009 | Bli den første til å kommentere

millennialMin sønn besøkte meg i går. De som bryr seg om slikt sier «generasjon Y» eller «millennialer» når de snakker om ham. Jeg sier stort sett «Andreas», eller «du der!».

Ikke spør hva han gjør. Datagreier. Har vage anelser om at han kan få kulørte piksler til å bykse i forbløffende formasjoner. Som parader i Nord-Korea, tror jeg, med innlagt månelanding, italiensk ridderturnering og CNN-bilder fra bombingen av Bagdad.

Og selvfølgelig intergalaktiske monstre og lydspor for synthmanipulerte el-gitarer – goes without saying. Vi snakker om prepubertale brukere i alle aldre.

Men før han får sagt «multiuser interactions i multi-device ongivelser…» pleier jeg å stoppe ham.

Jeg satt og leste om Darwinjubileet da han kom.
- Darwin, ja, sier han og nikker velvillig til opphavet, deiser ned i stolen og sprer gadgetene sine utover gulvet.

darwin180Han er hundre prosent for Darwin, antiglobalisering og bruk av hijab i politiet. Småbrukere i Sarons dal og læstadianerskjerf gir han mer faen i.

- 500 år siden han ble født, ja. Litt av en tid han levde i, Darwin, filosoferer jeg:
- Midt i ungrenessansen, mens Platon formulerte de fem kardinalteser. Vi kan være glade for at Jean d’Arc slo sydhollenderne det året han ble født, slik at barokken kunne fortsette.

Han er langt fra oppglødd av denne vinklingen på samtalen, ser jeg.

Historiske sammenhenger og årstall og epoker interesserer ham midt på ryggen. Han vet antagelig hvor lenge det er til biosfæren går til grunne og livet på Jorden vil opphøre, men neppe når parlamentarismen ble innført i Norge.

Men han er for tradisjoner, og bærer alltid bunad på syttende mai. Det er tross alt det viktigste, sier hans mor.

Politikk har fenget min sønn siden han var åtte, da han så repriser av «Yes Minister» sammen med meg. Men jeg har begrunnet mistanke om at han ikke er helt stødig i maktfordeligsprinsipp og slikt.
- Ja, her bør regjeringen gi lover som strammer inn svineriet, sier jeg:
- Og Stortinget bør snarest se til å sparke noen av tullingene i Kreditttilsynet, og dømme hele Banknemnda.
- Enig med deg, fattern, sier han, og kikker overrasket og velvillig på meg.

Det er sånt som varmer et fadershjerte; når man kan forenes i intellektuell harmoni med sitt avkom.

homer simpsonMin sønn vil nok flakke med blikket hvis noen nevner Thomas Wolfe, James Joyce, Marcel Proust, Aksel Sandemose eller Agnar Mykle. De er nok innhyllet i samme mørke tåke som veien til operaen er for Homer Simpson. På den annen side har han encyklopediske kunnskaper om «twee pop», eksotiske tegneserier og Douglas Adams.

Han leser kun skjønnlitteratur der handlingen er lagt til andre galakser, og går kun på konserter med fyrverkeri, lasershow og minst 98 decibel.

Men hodet hans kan prosessere mer sprikende informasjon enn mitt, tror jeg. Det tar ham ingen tid å finne nettartikler som jeg bare kunne drømme om. Det han ikke vet om bok- og artikkelsøk, kan du legge på øyet, og enda ha plass til en rosin.

Sant å si får jeg noen ganger underlige fornemmelser av at han – tross alt – er smartere enn meg -.

Han er i hvert fall et bindeledd mellom meg og hans mor.
- Mor ba meg minne deg på Voltaires ord om at det som er for dumt å si, gjerne synges. Hun foreslår at du alltid synger det siste du sa til henne…
- Hils tilbake, sier jeg vennlig:
- Du må formidle min unnskyldning for at jeg ikke var i hennes elskers begravelse. Men forsikre henne om at jeg i hvert fall satte pris på den.

Da det var blitt såpass sent at jeg syntes han burde gå, satte jeg på Coltranes «Tapestry in Sound» fra Seattlekonserten i 1965. Men det var først da jeg tydde til Monteverdi og Jordi Savall-innspillingen av «Vespro della Beata Vergine» at han grøsset, ga meg en klem og brøt opp.
- Er det Grieg, kanskje? spurte han, tydelig rede til å styrke sin far med hårene.
- Nei, Arvo Pärt, «The Vogon Captain’s Journey to the Vicinity of Betelgeuse», svarte jeg.
- Dæven, fattern, du kommer deg! lo han, og stakk av.

Jeg har en følelse av at vi begynner å komme hverandre nærmere.

Del på:
  • Print
  • email
  • PDF
  • Facebook
  • Twitter
  • Digg
  • del.icio.us
  • Google Bookmarks
  • FriendFeed
  • MySpace

Relaterte artikler:

Kommentarer

Ikke vær bleik. Si hva du mener.





  • Oppdateringer på e-post

  • Dagens musikalske godbit

    The Black Saint and the Sinner Lady
    Del 2 av Mingus' mesterverk, en av de beste orkestreringer i jazzhistorien:
    02 Charles Mingus - Duet Solo Dancers.mp3

  • Kategorier

  • Stikkord

  • Recently on Last.fm

    • Add to Technorati Favorites