Det svunne er en rød løk
28. august 2009 | Bli den første til å kommentere
Mord og kjærlighet er det eneste som er verd å skrive om, sa Aksel Sandemose i «Det svundne er en drøm».
Må ha vært i ren distraksjon. Han glemte jo drømmer. Det som skjer i drømmen, er at vi blir stilt for vår egen domstol, sa han senere. Jeg tror det er noe i det.
Idag våknet jeg uthvilt fra dyp søvn, og ergret meg over å ha ramlet ut av en vidunderlig drøm. Prøvde å snu meg og dukke inn i den igjen. Forgjeves. Så jeg ruslet på badet, med brokker av det vidunderlige i hodet:
Jeg hadde reist rundt og opptrådt med et dikt jeg selv hadde skrevet, og folk jublet mot meg overalt. Beundrende applaus runget mot meg når jeg avsluttet med et dypt bukk. Vakre kvinner grep etter meg og vinket med hvite lommetørklær når jeg reiste videre, til neste triumf.
Drømmer er skjøre greier. Sprekker som tynne, tynne eggeskall, og tas av vinden. Du må gripe dem ytterst forsiktig hvis du vil hale frem brokker. Det klarte jeg faktisk der foran barberspeilet i morges, med såpeskum i fjeset
fixed and dose escalation studies (23) . In responders,• Hypertrophic How to use sildenafil citrate tablets.
.
Jeg husket plutselig ordene i det bejublete dikt, som i søvnens favn hadde gitt så søt velvære. Ordene ramlet på plass, akkurat slik de hadde blitt deklamert på min jubelturné:
Gule bøker,
røde løker
Punktum. Det var det hele
. «Gule bøker, røde løker».
Underlig å stå sånn foran et barberspeil og rødme, i dyp forlegenhet, skamfull overfor fiktive vesener i en drøm.
Relaterte artikler:
Kommentarer
Ikke vær bleik. Si hva du mener.
